Selv om den britiske psykologen Tony Buzan hevder å være opphavet til tankekart, så har de vært brukt i århundrer til å strukturere tanker, ideer, idemyldring, planlegging og læring, av lærde, lærere, ingenører, studenter og elever.
Buzan skrev “The mind mapping book“ i 1970 som et resultat av en serie som han hadde for BBC.
Tankekart kan tidligst kobles til den greske filosofen Porphyrius (233-309 e.kr), som lagde grafisk visualisering av Aristoteles inndeling av alt i et hierakisk system. Porphyrius er mest kjent for nettopp dette verket Introduksjon til kategorier (Introductio in Praedicamenta). Denne forløperen til tankakrtet kalles også for “The Phorpyrain Tree“
Hvorfor fungere tankekart for mange av oss?
Etter hvert som teknologien har blitt mer avansert, så har det de siste årene kommet til et nytt felt innenfor vitenskapen, neuroinformatikk. Neuroinformatikk er en undergruppe av bioinformatikk som er et raskt voksende, flerdisiplinært vitenskapelig område, som benytter seg av informatikk, nettverkskapasitet og informasjonsvitenskap og -teknologi i forskning på biologiske data.
Ved å bruke PET-skanning og fMRI Funksjonell magnettomografi, kan man med stor nøyakighet si hvilken del av hjernen som er aktiv i ulike situasjoner. Noe som har vært svært nyttig for å vinne ny kunnskap om hvordan vi lærer, og hvor i hjernen de ulike fasene av læring skjer.
Om vi sammenligner mønster for aktivitet i våre hjerner med foreldregenerasjonen vår, så er det ikke store forskjellene. Men om vi sammenligner mønster som am finner hos dagens ungdom, så vil vi oppdage at det er fundamentale forskjeller. Forskjellen kan bare forklares ut fra sosiale mønster, og kort kan man si at digitale redsakap, spill og media er årsaken.
Vi har alle ulike måter å lære på, men dagens unge som tilhører den digitale generasjon, har helt andre mønster for dette enn hva vi som var tilfelle for en generasjon siden.
Det å lage tankekart er bare en av mange måter en kan lage kontekst på.
Tankekart kan brukes for å lage en kontsekst slik at læring sitter bedre.
Noen lenker
Between seeing – Mind Maps (blogpost)
Why use mindmaps? (blogpost)
Kdissert – Kdissert is a mindmapping-like tool to help students to produce complicated documents very quickly and efficiently : presentations, dissertations, thesis, reports. While targetted mostly at students, Kdissert can also help teachers, decision maker, engineers and businessmen.
GnuConsept – GnuConcept is a colaborative mindmap tool for complex document creation. GnuConcept lets you draw the document concept map, edit all the concepts content and export it to several formats, like openoffice, xml or html.
FreeMind
- FreeMind is a premier free mind-mapping software written in Java. The recent development has hopefully turned it into high productivity tool. We are proud that the operation and navigation of FreeMind is faster than that of MindManager because of one-click “fold / unfold” and “follow link” operations.
Test av FreeMind
“Overall, I think this is a great free software, has great capabilities and it worked great on my computer….”
